Ny lov om forretningshemmeligheter og innsyn i tilbud til det offentlige

news
30 Apr 2020
Category
Innsikt

Etter tildeling av offentlige kontrakter er det ikke uvanlig at det blir begjært innsyn i tilbud(ene) – gjerne av tilbydere som ikke nådde opp i konkurransen - som regel for å kunne ettergå oppdragsgiverens evaluering. Innsyn i tilbud er en rettighet som er gitt i anskaffelsesforskriften § 7-3 som viser til offentleglovas regler. Hovedregelen i offentleglova er offentlighet, men gjennom unntaket i offentleglova § 13 (1) vedrørende opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt blir det ofte en diskusjon om hvilke opplysninger som er "forretningshemmeligheter" som det er knyttet lovbestemt taushetsplikt til i forvaltningsloven § 13 (1) b).

Nylig ble det vedtatt ny lov om forretningshemmeligheter. Denne har ikke trådt i kraft enda. Bakgrunn for og innholdet i den nye forretningshemmelighetsloven er beskrevet i vårt nyhetsbrev. Nyhetsbrevet kan leses HER

Spørsmålet i en anskaffelsesmessig kontekst er om forretningshemmelighetsloven vil ha betydning for vurderingen av innsynsforespørsler ved å utvide eller innskrenke forståelsen av "forretningshemmeligheter" som skal unntas innsyn i medhold av forvaltningsloven § 13.

I denne forbindelse vil vi fremheve at forretningshemmelighetsloven verken endrer eller opphever bestemmelsene i offentleglova eller forvaltningsloven. Ved ikrafttredelsen av den nye loven, er det bestemmelser bl.a. i markedsføringsloven § 28 om bedriftshemmeligheter, og straffelovens §§ 207 og 208 om krenkelse av forretningshemmeligheter og rettsstridig tilegnelse av forretningshemmeligheter som oppheves.

Det er ikke tilsiktet noen utvidelse av taushetspliktsbegrepet i forvaltningsloven, noe som klart kommer til uttrykk fra departementet i forarbeidene til den nye forretningshemmelighetsloven:

«Forslaget til ny lov om vern av forretningshemmeligheter har ikke hatt til hensikt å utvide taushetsplikten i forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2, og departementet kan heller ikke se at forslaget har en slik virkning.» Prop.5 LS (2019–2020) s. 25

Tidligere praksis knyttet til forståelsen av unntaket for "forretningshemmeligheter" etter forvaltningsloven § 13 skal derfor fortsatt etter vår mening legges til grunn når den offentlige oppdragsgiveren skal foreta sladding av opplysninger underlagt taushetsplikt.

Uansett, slik det fremgår av DLA Pipers tidligere nyhetsbrev vedrørende forretningshemmelighetsloven, så "innebærer lovforslaget imidlertid ingen store endringer i forhold til dagens regelverk, selv om enkelte nye håndhevingsalternativer introduseres". Imidlertid, siden forståelsen av forretningshemmeligheter også bør være lik i forretningshemmelighetsloven som etter forvaltningsloven, vil kommende praksis knyttet til den nye forretningshemmelighetsloven nødvendigvis kunne være relevant ved vurderinger knyttet til begrepet i forvaltningsloven.