Skattenytt i revidert nasjonalbudsjett 2022

Støre-regjeringen har i dag lagt frem forslag til endringer i skatte- og avgiftsreglene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022. Som ventet varsles det om endringer i merverdiavgift for elbiler i statsbudsjettet for 2023.

Hovedpunkter

• Formueskatten for upersonlige skatteytere (dvs. typisk sparebanker, samvirkeforetak og enkelte stiftelser) foreslås økt fra 0,15 til 0,25 %. Økningen gjelder kun formuesskatt til kommuner, og fritaket for formuesskatt til staten gjelder fortsatt.
• Regjeringen har varslet at de i statsbudsjettet for 2023 vil foreslå å erstatte merverdiavgiftsfritaket for elbiler med en tilskuddsordning med et tak som skal speile et merverdiavgiftsfritak for kjøpsbeløp opp til kr 500 000.

Det tas sikte på å fastsette tilskuddet til 20% av kjøpsprisen inklusiv merverdiavgift oppad begrenset til kr 125 000 per bil. Tilskuddsordningen er tiltenkt administrert av Enova. Regjeringen vil vurdere nærmere den konkrete utformingen, herunder hvordan leasing av biler skal håndteres.

Dette er en endring sammenlignet med tidligere diskusjoner knyttet til et bunnfradrag i merverdiavgift på kr 600 000, men Regjeringen antar at tilskuddsordningen vil være mindre praktisk krevende å gjennomføre.

• Regjeringen vil utrede nøytral merverdiavgift for leasing, og sende forslag til regelverk på høring. Siktemålet er å fjerne skattefordelen til leasede utslippsbiler. Etter dagens regler er det ikke fradrag for merverdiavgift for kjøp av personbiler, men dette unntaket gjelder ikke for yrkesmessig utleie av personkjøretøy (bilutleie og leasing).
• Regjeringen varsler avvikling av det midlertidige deklareringsunntaket for visse varer med verdi på under 350 kr snarest mulig og senest i løpet av 2023. Deklareringsunntaket har i praksis ledet til innføring av varer uten merverdiavgift når verdien har vært under 350 kr.
• Regjeringen varsler at Finansdepartementet så raskt som mulig vil sende ut på høring et lovforslag som innebærer at grunneiere ikke skal være skattedebitor for verdien av nettanlegg som går over grunnen. Bakgrunnen er Borgarting Lagmannsrett sin dom av 11. oktober 2021 hvor grunneieren, og ikke nettselskapet, ble ilagt eiendomsskatt på verdien av nettanlegget.
• Det foreslås å utsette iverksettelse av innføring av merverdiavgift til 1. januar 2023 for naprapater og osteopater som søker om autorisasjon etter helsepersonelloven innen 1. juli 2022.

Øvrige omtalesaker

Fristendringer for klager etter skattebetalingsloven

Regjeringen foreslår å endre følgende klagefrister i skattebetalingsloven:

• klage over pålegg om oppbevaring av regnskap etter skattebetalingsloven settes til 3 uker
• klage over pålegg om opplysningsplikt for tredjepersoner etter skattebetalingsloven settes til 1 uke
• klage over vedtak om tvangsmulkt settes til tre uker.

Begrunnelsen er å samordne fristreglene i skattebetalingsloven med tilsvarende frister i skatteforvaltningsloven.

Det foreslås også enkelte andre endringer, herunder at pliktsubjektet for tvangsmulkt etter skattebetalingsloven kun skal være den juridiske personen som blir ilagt tvangsmulkt. Eventuelt betalingsansvar for styremedlemmer kan fortsatt gjøres gjeldende etter reglene om solidaransvar i aksjeloven.

Skattlegging av store flernasjonale konsern

Som en del av BEPS-prosjektet ble OECD og G20-landene på høsten 2021 enige om endringer i prinsippene for internasjonal skattlegging inndelt i to hoveddeler "pilarer".

Pilar 1 omhandler fordeling av beskatningsgrunnlaget for selskapsoverskudd, slik at markedsstaters skattegrunnlag øker noe. I hovedtrekk skal omfordeling gjennomføres ved at de største og mest lønnsomme flernasjonale konsernene (global omsetning over 20 mrd. euro og lønnsomhetsgrad over 10 pst. som andel av omsetningen) skattlegges for en del av sitt globale overskudd i de markedene hvor de har inntjening, uavhengig av fysisk tilstedeværelse.

Pilar 2 omhandler minimumsskattlegging av store flernasjonale konsern. For å motvirke skattekonkurranse mellom land og dempe insentivene til internasjonal skatteplanlegging og overskuddsflytting skal det etableres et minimum effektivt skattenivå på minst 15 %. Reglene skal omfatte konsern med en omsetning over 750 millioner euro.

Grunnet kompleksiteten i regelverket og usikkerheten rundt den administrative gjennomføringen har Regjeringen signalisert at det kan bli vanskelig å følge tidsplan med innføring av regler fra 2023, og at det tas sikte på å fremme høringsnotat med utkast til regler i løpet av våren 2023.

Fullmakt fra Stortinget til å innføre tolltiltak

Regjeringen foreslår at Stortinget gir Kongen i statsråd fullmakt til å fravike bestevilkårsprinsippet i WTO. Formålet er at Regjeringen raskt skal kunne innføre tolltiltak mot Russland i tråd med hva andre land foretar seg.

Andre saker sendt på høring i forkant av revidert nasjonalbudsjett

Sjablongbeskatning av private formuesgoder i selskaper

For å motvirke privat konsum i selskaper foreslår Regjeringen å innføre sjablongregler for beskatning av bolig, fritidseiendommer, båter, fly og helikopter som disponeres av aksjeselskaper mv. når selskapet direkte eller indirekte eies eller kontrolleres av person og deres nærstående med 50% eller mer.

I henhold til forslaget beskattes både personlig eier og selskapet for en ekstrainntekt beregnet etter sjablongen. Selskapet beskattes etter reglene for utbyttebeskatning, og eier beskattes etter reglene om utdeling eller utbytte. Reglene foreslås å gjelde i tilfelle hvor selskaper mv. eier eller disponerer (for eksempel leaser eller leier) formuesobjektene nevnt over.

Bolig og fritidseiendom

Beregningsgrunnlaget settes til høyeste av omsetningsverdi og anskaffelseskost, tillagt påkostninger. Deretter beregnes en skattepliktig fordel på 0.5% av beregningsgrunnlaget per uke, tilsvarende 26% per år.

Båt, fly og helikopter

Beregningsgrunnlaget settes til anskaffelseskost tillagt påkostninger. Deretter beregnes en skattepliktig fordel på 2% av beregningsgrunnlaget per uke, tilsvarende 104% per år.

Fradrag i beregningsgrunnlaget

Det foreslås å gi fradrag i beregningsgrunnlaget for perioder hvor det kan dokumenteres at formuesobjektene er benyttet i inntektsgivende aktivitet. Det foreslås at selskapet og eieren skal ha bevisbyrden for slik bruk. Det foreslås også å gi fradrag for egenbetalinger fra eier og deres nærstående.

Salg fra selskap til eier

Det foreslås også særregler for beregning av uttak og utbytte/utdeling der selskapet overdrar formuesobjektene til eier eller eiers nærstående.

Ikrafttredelse

Det foreslås at reglene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2023.

Forslag om innføring av begrenset skatteplikt for utenlandske personer og selskaper

Regjeringen har sendt ut på høring forslag om å innføre begrenset skatteplikt for utenlandske personer og selskaper som undersøker og deltar i utnyttelsen av mineralvirksomhet, fornybare energiressurser og karbonhåndtering på norsk kontinentalsokkel. Skatteplikten foreslås også å omfatte personer og selskaper som utøver eller deltar i ulike former for tjenesteyting i tilknytning til virksomheter som er nevnt.

Forslaget innebærer et utvidelse av skatteplikten for personer og selskaper som er skattemessig hjemmehørende i utlandet.

For mer informasjon, vennligst kontakt:
Jonas Aartun, partner og faggruppeleder skatt i DLA Piper Norway, T: +47 95 07 44 47, E: jonas.aartun@dlapiper.com