Konkurskarantenereglene må innskjerpes

Er dagens regler om konkurskarantene et effektivt virkemiddel mot konkursgjengangere? Svaret er åpenbart nei. Det bør derfor innføres et strengere regelverk.

Årlig taper offentlige og private kreditorer store beløp på at konkursgjengangere fortsetter sin samfunnsskadelige virksomhet gjennom såkalt "stråmannsaktivitet", dette til tross for at de er ilagt konkurskarantene. Stråmannsaktivitet innebærer typisk at den som formelt er registrert som styreleder/daglig leder i konkursselskapet ikke reelt sett leder selskapet. Derimot ledes selskapet av en konkursgjenganger med aktiv konkurskarantene.

Dagens regler om konkurskarantene

Etter konkursloven § 142 kan retten etter eget tiltak eller etter forslag fra bostyrer ilegge en konkursskyldner konkurskarantene. Dette innebærer at konkursskyldner i et tidsrom av to år regnet fra konkursåpningen ikke kan stifte aksjeselskap, almennaksjeselskap eller samvirkeforetak eller påta seg nye verv som medlem eller varamedlem i styret eller som daglig leder i et slikt selskap. Konkurskarantenen kan også innebære at skyldneren for toårsperioden fjernes fra allerede eksisterende verv.

Dersom en person ilegges konkurskarantene skal vedkommende registreres i konkursregisteret. En viktig del av konkursregisterets funksjon er å avdekke og bekjempe økonomisk kriminalitet ved å gi opplysninger om hvem som er ilagt konkurskarantene. For å motta opplysninger fra registeret må fødselsnummeret til vedkommende man ønsker informasjon om oppgis. Ettersom fødselsnummer i utgangspunktet ikke er offentlig tilgjengelig kan seriøse aktører vanskelig hente ut informasjon om for eksempel ledelsen i et selskap de er i ferd med å inngå en viktig avtale med.

En annen side av konkurskarantenereglene som tidligere har fått kritikk er at en konkurskarantene ikke fratar vedkommende muligheten til å bli tildelt signaturrett eller prokura i et selskap. En prokura innebærer en fullmakt til å opptre på vegne av selskapet i den ordinære driften, mens en signaturrett kan gi vedkommende rett til å tegne selskapet. Muligheten for tildeling av slike rettigheter muliggjør dermed at personer ilagt konkurskarantene reelt sett kan opptre som daglig leder/styremedlem.

Hva bør gjøres?

For å tette et av konkursreglenes største smutthull bør reglene vurderes endret til at ilagt konkurskarantene også omfatter et forbud mot å inneha prokura og signaturrett.

Den andre utfordringen ved dagens regler, nemlig den den manglende offentligheten, er også et forhold som bør vurderes endret.

Viktigheten av å endre dagens regelverk forsterkes av at konkurskriminalitet dessverre ikke er en sakstype som prioriteres av politiet. På denne bakgrunn haster det med å sikre et effektivt og velfungerende regelverk som i større grad vanskeliggjør og bekjemper konkursgjengangeres ulovlige virksomhet.