Arbeidsrett: De vanligste spørsmålene knyttet til COVID-19

Nyhet
16 mar 2020
Innsikt

Har arbeidstakere rett til lønn hvis de blir pålagt karantene?

Arbeidstakere kan ha rett til sykepenger dersom de tilhører gruppen som helsemyndighetene har pålagt karantene. Sykmeldinger ved karantene kan tidligst gjelde fra det tidspunktet myndighetene påla karantene. Arbeidsgiver betaler de første 16 kalenderdagene av sykemeldinger. Det er imidlertid foreslått for Stortinget å endre arbeidsgiverperioden til 3 dager i forbindelse med utbruddet av COVID-19.

Dersom arbeidstakere kan fortsette å jobbe med hjemmekontor eller andre løsninger har de ikke rett til sykepenger. Myndighetene oppfordrer alle arbeidstakere til å jobbe hjemmefra hvis det er mulig.

Kan en ansatt nekte å dra på forretningsreise?

I utgangspunktet kan ikke ansatte nekte å dra på forretningsreise dersom dette ligger innenfor den ansattes vanlige arbeidsoppgaver eller innenfor arbeidsgivers styringsrett. Utenriksdepartementet har imidlertid oppdatert sine reiseråd og fraråder nå alle unødvendige reiser til samtlige land. Ansatte som nekter forretningsreiser med henvisning til reiserådene har etter vårt skjønn rett til å nekte å forretningsreiser.

Har en arbeidsgiver rett til å kreve at ansatte redegjør for fremtidige reiseplaner?

Dette er et kontrolltiltak som må gjennomføres i henhold til arbeidsmiljølovens kapittel 9. Det må vurderes konkret om dette kontrolltiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold og ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren.

Kan arbeidsgiver nekte en ansatt å gjennomføre privatreiser?

Som utgangspunkt kan en arbeidsgiver ikke nekte en ansatt å reise til utlandet på ferie. Det følger imidlertid av ferieloven § 6 at arbeidsgiver kan endre ferie som en ansatte har mottatt underretning om dersom det er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser. Endring kan bare foretas når avvikling av den fastsatte ferien på grunn av uforutsette hendinger vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder. Utbruddet av COVID-19 vil utgjøre en slik uforutsett hendelse. Drøfting med den ansatte må også gjennomføres før endring.

Dersom den ansatte reiser til utlandet vil denne pålegges 14 dager karantene (unntatt ved reiser til Sverige og Finland) ved hjemkomst i henhold til forskrift datert 13. mars 2020. Endring i karantenereglene kan forekomme. Dersom den ansatte sykemeldes i denne perioden vil arbeidsgiver etter dagens regelverk måtte dekke arbeidsgiverperioden på 16 dager av sykepengene. Det er foreslått for Stortinget å endre arbeidsgiverperioden til 3 dager i forbindelse med utbruddet av COVID-19. Med den eksisterende løsningen skyves det økonomiske ansvaret over på arbeidsgiver og Regjeringen har oppfordret arbeidsgivere til å akseptere egenmeldinger ved karantene. Les mer her.

Dersom den ansatte ikke sykemeldes vil ikke den ansatte ha rett på lønn i karanteneperioden, men arbeidsgiver bør vurdere å tilrettelegge for hjemmekontor når dette er mulig.

Helsedirektoratet har vedtatt at helsepersonell som jobber med pasientbehandling forbys å reise til utlandet. Forbudet gjelder både tjenestereiser og privatreiser og kostnader vil bli kompensert.

Er arbeidsgiver forpliktet til å betale lønn til arbeidstakere som er forhindret fra å returnere fra ferie på grunn av koronavirus?

En arbeidstaker reiser på ferie på egen risiko og har derfor ikke rett på lønn under sitt forlengede fravær, for eksempel hvis de lokale myndighetene i landet stenger landets grenser som følge av koronavirus.

Kan en ansatt kreve å jobbe hjemmefra?

Som utgangspunkt kan ikke en arbeidstaker kreve å jobbe hjemmefra, med mindre det følger av avtale med arbeidsgiver. Norske myndigheter anbefaler imidlertid at alle arbeidsgivere som kan tilby hjemmekontor nå tilrettelegger for dette for å hindre spredning av smitte på arbeidsplasser og ved bruk av kollektiv transport.

Kan en arbeidsgiver kreve at en arbeidstaker med smittesymptomer eller som potensielt har vært i kontakt med koronasmittede personer går i hjemmekarantene?

Det ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett å bortvise arbeidstakere fra arbeidsplassen ved mistanke om smitte. Videre er arbeidsgiver forpliktet til å ivareta et fult forsvarlig arbeidsmiljø for de øvrige ansatte. Arbeidstakeren vil ha krav på lønn og andre fordeler i denne perioden. Normalt skal arbeidstaker sykemeldes i en slik situasjon.

Forskrift av 13. mars presiserer at personer i karantene som utvikler forkjølelsessymptomer som hoste, feber eller tungpustethet, skal oppholde seg i isolering fra symptomer inntrer til 7 dager etter symptomfrihet. Med isolering menes at personen oppholder seg i eget hjem eller annet egnet oppholdssted.

Kan en arbeidstaker nekte å jobbe grunnet frykt for smitte?

Arbeidstaker er forpliktet til å møte på arbeidsplassen og kan generelt ikke nekte å arbeide som følge av frykt for smitte. Arbeidstaker har imidlertid rett og plikt til å avbryte arbeidet dersom arbeidstaker mener at det ikke kan fortsette uten å medføre fare for liv eller helse. Om slik fare foreligger må vurderes konkret for hvert enkelt tilfelle.

Hva er konsekvensen hvis arbeidstaker ikke får barnepass når alle landets skoler og barnehager er stengt?

Som hovedregel er en arbeidstaker forpliktet til å møte på arbeid, selv om denne mangler barnepass. Arbeidsgiver og arbeidstaker vil likevel kunne avtale at den ansatte har hjemmekontor i en periode, bruker avspasering eller tar ut ferie.

I henhold til arbeidsmiljølovens § 12-9 har arbeidstaker rett til permisjon for nødvendig tilsyn med barn ved sykdom eller hvis den som har det daglige barnetilsynet er syk eller har permisjon. Retten til permisjon gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år og arbeidstaker har rett til permisjon inntil 10 dager hvert kalenderår eller inntil 15 dager dersom arbeidstaker har omsorg for mer enn to barn. Regjeringen foreslo den 13. mars for Stortinget å inkludere en forskriftshjemmel for å kunne utvide permisjonsadgangen som følge av stengingen av skoler og barnehager. Utvidelse er imidlertid ikke besluttet. Det er foreslått for Stortinget å utvide permisjonsadgangen til 20 dager hvert år.

Helsedirektoratet besluttet den 12. mars å pålegge ledere av barnehager og rektorer ved barneskoler å sørge for et tilbud til barn av foreldre, som jobber i helse- og omsorgstjenesten, transportsektoren eller innen andre kritiske samfunnsfunksjoner. Statsministeren har persistert at rett til tilsyn kun gjelder hvis begge foresatte har yrker som vurderes å ha en kritisk samfunnsfunksjon. Er man alene med omsorgen for barnet, holder det selvfølgelig at den ene forelderen inngår i denne gruppen.

Utgjør korona-utbruddet grunnlag for permittering?

For at permittering skal kunne benyttes kreves det saklig grunn som gjør det nødvendig for bedriften å permittere. Det må foreligge en midlertidig arbeidsmangel som arbeidsgiver ikke kan påvirke eller innrette seg etter. Frykt for smitte av koronaviruset vil ikke utgjøre selvstendig grunnlag for permittering. Koronautbrudd kan imidlertid føre til redusert oppdragsmengde slik at det oppstår en midlertidig arbeidsmangel. Hvis arbeidstakerne ikke kan sysselsettes vil det foreligge grunnlag for permittering.

Hvilken varslingsfrist gjelder ved permittering?

Arbeidsgiver har plikt til å varsle arbeidstakerne før permitteringen iverksettes. Som hovedregel er varslingsfristen 14 dager. Dersom permitteringen skyldes en "en uforutsett hendelse" kan det imidlertid permitteres med kun 2 dagers varsel. I følge NAV kan permittering på grunn av koronaviruset være forventet eller uforutsett. Det må vurderes konkret hvilken varslingsperiode som skal legges til grunn. Det er også fordelaktig å oppnå enighet med de tillitsvalgte om hvilken frist som skal benyttes.

Er det vedtatt nye lover og forskrifter som er viktig for arbeidsgivere og arbeidstakere å kjenne til?

En rekke nye forskrifter har kommet til de siste dagene og det skjer en kontinuerlig utvikling på området. Det tas derfor forbehold om at det kan skje endringer. Denne oversikten er oppdatert per 16. mars 2020. Noen av de viktigste endringene å merke seg er:

  • Personer som ankommer Norge fra utlandet skal oppholde seg i karantene i 14 dager etter ankomst til Norge. Egne ikrafttredelsesregler gjelder tilreisende fra Sverige eller Finland.
  • Ledere av barnehager og rektorer ved barneskoler må sørge for et tilbud til barn av foreldre, som jobber i helse- og omsorgstjenesten, transportsektoren eller innen andre kritiske samfunnsfunksjoner.
  • Helsedirektoratet har vedtatt å stenge barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner. Dette gjelder fra klokken 18.00 torsdag 12. mars til og med torsdag 26. mars 2020 kl 24.00.
  • Helsedirektoratet har besluttet forbud mot og stenging av ulike arrangementer og tilbud.

Det er fremmet forslag for Stortinget som skal behandles 16. mars 2020. Forslagene innebærer blant annet:

  • Permitterte sikres full lønn til og med dag 20. Arbeidsgivers plikt til å betale lønn ved permittering reduseres til to dager. Staten overtar ansvaret for å betale arbeidstaker lønn de siste 18 dagene med inntil 6G. Det er også foreslått å fjerne ventedagene før utbetaling fra staten trer i kraft.
  • Det er foreslått at ordningen med omsorgspenger og arbeidsgiverperioden for betalingen av omsorgspenger reduseres til 3 dager. Det er også foreslått å doble ordningen med omsorgspenger til 20 dager.
  • Det er foreslått å redusere arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien til 3 dager.

Last ned teksten i brosjyreformat ved å trykke på PDF-lenken nedenfor.

Se også vår samleside med relevante artikler og informasjon knyttet til COVID-19.