BREXIT – Midlertidig vareavtale mellom Norge og Storbritannia
Med Storbritannia på vei ut av EU, pågår det for tiden krevende forhandlinger mellom norske og britiske myndigheter om det fremtidige forholdet mellom landene. For kort tid siden ble det imidlertid kjent at Norge og Storbritannia er blitt enige om å inngå en midlertidig vareavtale som vil gjelde i en overgangsperiode frem til partene har klart å forhandle frem en ny frihandelsavtale.
Den midlertidige vareavtalen vil bygge på avtalen Norge og Storbritannia signerte i april 2019, og gjelde i det tilfellet Storbritannia forlater EU uten avtale. Det konkrete innholdet i avtalen er ikke kjent, men den skal sikre videreføring av tollpreferansene Norge har gjennom EØS-avtalen og tollfrie importkvoter på industrivarer.
Norge og Storbritannia har også fått på plass en rekke andre avtaler som trer i kraft ved overgangsperiodens utløpstid. Blant annet ble landene i slutten av september enige om en ny rammeavtale om fiskerisamarbeid. Avtalen åpner for at partene kan avtale å bytte fiskekvoter, og at britiske og norske fiskere kan fiske i hverandres soner. I oktober undertegnet Norge og Storbritannia en avtale som sikrer fullbyrdelse av dommer i sivile saker, altså at norske sivile dommer blir anerkjent eller fullbyrdet i Storbritannia og visa versa.
Bakgrunnen for avtalene som nå kommer på plass mellom Norge og Storbritannia, er at overgangsperioden som utmeldingsavtalen Storbritannia og EU etablerte vil utløpe 31. desember 2020. Frem til nyttår er Storbritannia i all hovedsak bundet overfor EU til å etterleve EU-retten og andre folkerettslige avtaler som Storbritannia er bundet av gjennom sitt EU-medlemskap, men alle parter begynner nå å anerkjenne at det er reell fare for at planene for en "no deal"-Brexit vil måtte realiseres.
Frihandelsavtalen som fremforhandles mellom Storbritannia og EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein, er en svært viktig avtale for Norge ettersom Storbritannia er Norges viktigste handelspartner etter EU. Formålet med avtalen er å sikre norsk næringsliv så gode betingelser som mulig og på den måten opprettholde mest mulig av det tette økonomiske forholdet landene har i dag. Konkret søkes å blant annet å fremforhandle at nulltoll for industrivarer videreføres, sikre markedstilgang og rettigheter for norske leverandører på lik linje som i dag på sentrale felt, sikre rammeverk for immaterielle rettigheter og bestemmelser som regulerer konkurransen, samt full frihet i relasjon til sjømat, som i så fall vil være en forbedring fra dagens system med kvoter og tollsatser. Frihandelsavtalen er forventet å tre i kraft i løpet av våren eller tidlig sommer 2021. Inntil da gjelder den midlertidige vareavtalen og andre midlertidige overgangsavtaler.
En frihandelsavtale er mindre omfattende enn EØS-avtalen, og har derfor ikke samme grad av regelharmonisering. Den skaper dermed ikke et indre marked, slik at den midlertidige avtalen med Storbritannia ikke må forveksles med eller antas å være lik med EØS-avtalen; Sagt annerledes må næringslivet derfor forberede seg på at man vil oppleve nye handelshindringer og utfordringer når Storbritannia går ut av det indre markedet.
