EU-domstolens sak C-769/22

Sakens bakgrunn:
Den 15. juni 2021 vedtok det ungarske parlamentet en ny lov som skulle øke beskyttelsen av barn mot pedofile. I realiteten har loven derimot iverksatt tiltak som direkte påvirker LHBT-samfunnet i Ungarn, særlig gjennom sensurering av hva barn skal få tilgang til. Blant annet begrenses barns tilgang til innhold som viser variasjoner i kjønnsidentitet og personer som endrer kjønn. Også tilgangen til innhold som viser homoseksualitet og transpersoner begrenses i den nye loven. Organisasjoner som bryter loven, kan straffes.

Loven ble umiddelbart kritisert av flere menneskerettighetsorganisasjoner, både for dens diskriminering av LHBT-personer og dens parallell mellom pedofili og LHBT. Like etter at loven ble vedtatt, kalte von der Leyen loven "a shame" og uttalte at Kommisjonen ville ta rettslige skritt.

Den 15. juli 2021 iverksatte Kommisjonen overtredelsessak mot Ungarn på grunn av den nye loven. Da Ungarn verken tilpasset seg etter det første brevet eller Kommisjonens "reasoned opinion", ble saken brakt inn for EU-domstolen juli 2022.

I korte trekk har Kommisjonen brakt inn Ungarn for brudd på flere direktiv, forordninger og den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter. For første gang i EUs historie har Kommisjonen også anført selvstendig brudd på TEU art. 2. Søksmålet er dermed unikt og av stor betydning for rekkevidden til TEU art. 2 som lyder:

"The Union is founded on the values of respect for human dignity, freedom, democracy, equality, the rule of law and respect for human rights, including the rights of persons belonging to minorities. These values are common to the Member States in a society in which pluralism, non-discrimination, tolerance, justice, solidarity and equality between women and men prevail."

Kommisjonens tre hovedargumenter:
Kommisjonen har for det første argumentert for at den ungarske loven bryter flere forordninger og direktiv. Rent konkret har Kommisjonen anført brudd på direktivet om audiovisuelle medietjenester art. 2, 3(1) og 6a (1); elektronisk handelsdirektivet art. 3(2); tjenestedirektivet art. 16 og 19; og TFEU art. 56. I tillegg mener Kommisjonen at personvernforordningen art. 10 er brutt, som følge av at loven gir bestemte personer adgang til informasjon om personer som har begått overgrep mot barn.

Kommisjonens andre argument baserer seg på at Ungarn har brutt den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter. Dette henger tett sammen med overtredelsene av direktiver og forordninger, ettersom charteret først får anvendelse dersom saken ligger innenfor EU-lovgivningen, jf. charteret art. 51. Kommisjonen har anført at den ungarske loven er i strid med art. 1 (menneskeverd), art. 7 (privat- og familieliv), art. 11 (ytrings- og informasjonsfrihet) og art. 21 (diskrimineringsforbud).

Avslutningsvis har Kommisjonen også anført brudd på TEU art. 2 – EUs verdigrunnlag. Anførselen kan tolkes i to ulike retninger. Det ene er at Kommisjonen mener at Ungarns brudd på EU-lovgivning er så alvorlig at det er en overtredelse av TEU art. 2. I så fall vil brudd på TEU art. 2 være relevant dersom en medlemsstat har begått mange eller svært alvorlige brudd på annen EU-lovgivning. Kommisjonens anførsel kan imidlertid også tolkes som at TEU art. 2 kan utgjøre et selvstendig brudd på EU-lovgivning. Da vil Kommisjonen og EU-domstolen kunne fremme EUs verdier også utenfor rekkevidden til EU-lovgivningen. En slik tolkning av TEU art. 2 vil være en markant utvidelse av EU-rettens anvendelsesområde og gripe inn i medlemsstatenes selvstendighet. Spørsmålet om en autonom bruk av TEU art. 2 har vært mye diskutert i juridisk teori, hvor det hersker stor uenighet.

EU-domstolen
EU domstolen avsa sin dom 21. april 2026 og ga EU Kommisjonen medhold på alle punkter. Det er særlig verdt å merke seg at EU-domstolen, for første gang, har konkludert med selvstendig brudd på artikkel 2 i EU traktaten ved at den ungarske lovgivningen fornektet selve kjerneinnholdet i EUs verdier, særlig:

- Likhet
- Respekt for menneskerettigheter
- Beskyttelse av minoriteter

Domstolen presiserer at bestemmelsen er rettslig bindende og prøvbar og avgjørelsen er i så måte historisk. Dommen kan leses her.