EU satser massivt på nullutslipp: Industripakken Clean Industrial Deal innebærer milliardstøtte til grønn omstilling

Forenklet statsstøtte for grønn industri

EU lanserer et nytt statsstøtteregime, Clean Industrial Deal State Aid Framework, som skal gjøre det lettere for medlemslandene å støtte industriell dekarbonisering. Med et femårig planleggingsløp og enkle, standardiserte godkjenningsprosesser blir det enklere for bedrifter å få tilgang til støtte.

I en pressemelding fra 26. februar 2025 uttalte Kommisjonen at de vil "mobilisere over €100 milliarder for å støtte EU-produsert ren teknologi" og "vedta et nytt rammeverk for statsstøtte under Clean Industrial Deal for å akselerere godkjenningen av statsstøtte for utbygging av fornybar energi, avkarbonisering av industrien og sikre tilstrekkelig produksjonskapasitet for ren teknologi".

En viktig del av statsstøttepakken er at "hyllevare"-løsninger for godkjenning innføres, slik at bedrifter slipper tunge individuelle vurderinger og Gruppeunntaksforordningen, GBER, skal forenkles. Det åpnes særlig for støtte til spesifikke teknologier, som vind- og solenergi, hydrogen og karbonfangst.

Kommisjonen publiserte 11. mars den offentlig høring om utkastet til statsstøtterammeverk som skal støtte opp under Clean Industrial Deal. Hovedpunkter i det foreslåtte rammeverket er støtte til:

• Å fremme fornybar energi,
• industriell dekarbonisering,
• produksjon av ren teknologi, samt 
• reduksjon i investeringsrisiko. 

Gigantfond for industriell dekarbonisering

For å sikre nok kapital til omstillingen opprettes en Industrial Decarbonisation Bank med 100 milliarder euro i finansiering. Banken vil gi lån og tilskudd til bedrifter som investerer i utslippsreduksjoner, samtidig som karbonkontrakter for differanse (Carbon Contracts for Difference, CCfD) vil bidra til å gjøre investeringer i lavkarbonteknologi lønnsomme.

I tillegg utvides EU Innovation Fund, som allerede er en viktig drivkraft bak utviklingen av ren teknologi. Det tilføres 6 milliarder euro i ny kapital for å støtte industrien, med særlig fokus på hydrogenbank, batteriproduksjon og elektrifisering av industrien.

Tanken er at Europa/EU med disse grepene sikrer at EU-industrien kan lede an i det globale skiftet mot nullutslipp, uten å havne bak i konkurransen med USA og Kina.

Mobilisering av privat kapital

Et av de mest sentrale tiltakene i Clean Industrial Deal er utvidelsen av InvestEU-programmet, som skal øke risikokapasiteten for å mobilisere privat kapital til ren industri. Europakommisjonen foreslår en forenkling av eksisterende finansieringsinstrumenter, inkludert gjenbruk av overskudd fra Det europeiske fondet for strategiske investeringer (EFSI) og tilbakeføringer fra eldre finansielle mekanismer.

For å sikre en effektiv implementering vil Kommisjonen samarbeide tett med EIB-gruppen (Den europeiske investeringsbanken), en av verdens største leverandører av klimafinansiering. Dette partnerskapet vil styrke tilgangen til kapital for grønne industri- og infrastrukturprosjekter, samtidig som det gir insentiver for privat sektor til å investere i avkarbonisering.

Skatteinsentiver og garantier for grønn industri

For å tiltrekke private investeringer anbefaler EU-kommisjonen at medlemslandene innfører skattemessige insentiver for grønn industri. Dette innebærer:

• Kortere avskrivningsperioder for grønne investeringer.
• Skattefradrag for selskaper som investerer i avkarbonisering.
• Gradvis fjerning av subsidier til fossilt brensel.

Parallelt evalueres statsgarantiregelverket for å gjøre det enklere for bedrifter å få statsgarantier, noe som vil gi raskere tilgang til privat kapital for store industriprosjekter.

Felles EU-satsing på strategiske prosjekter

Kommisjonen etablerer en IPCEI (Important Projects of Common European Interest) Support Hub, som vil gjøre det enklere for medlemslandene å samarbeide om store felles europeiske industriprosjekter innenfor batterier, hydrogen og ren teknologi. Dette vil gi raskere godkjenning av statsstøtte og mer effektiv kapitalallokering på tvers av regioner.

I tillegg styrkes samarbeidet mellom Innovasjonsfondet og Horizon Europe, slik at forskning og innovasjon kobles tettere sammen med utrullingen av ny industriell teknologi.

EUs svar på den globale konkurransen

Clean Industrial Deal er EUs mest ambisiøse industriplan noensinne. EU følger dermed opp tidligere initiativer og viser at de tar på alvor å nå klimamålene, samtidig som EUs industri skal ivaretas. Industripakken kan også ses som en respons til USAs Inflation Reduction Act (IRA) og Kinas aggressive satsing på strategiske næringer Så gjenstår det å se etterhvert som tiltakene konkretiseres og rulles ut, om europeisk industri vil klare å lede an det grønne skiftet og samtidig vinne terreng i den globale konkurransen. 

Den varlsede omfattende støttepakken forventes å lanseres og tre i kraft i løpet av 2025, sammen med en rekke andre tiltakene som forventes implementert i løpet av den nærmeste to års perioden.