Forsinket innføring av plikter etter EU-taksonomien – konkurransehemmende for bærekraftig finans og grønne investeringer i Norge?

Stortinget vedtok 17. desember 2021 en ny lov om bærekraftig finans som gjennomfører taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen i norsk rett.

Taksonomiforordningen nedfeller et klassifiseringssystem for ulike bærekraftige aktiviteter. Formålet er å etablere en felles forståelse av hvilke aktiviteter og investeringer som kan regnes som bærekraftige i tråd med EUs langsiktige klima- og miljømål. Regelverket vil i første rekke innebære nye opplysnings- og rapporteringsplikter for å synliggjøre hvordan og i hvilken grad omfattede foretaks økonomiske aktiviteter anses som bærekraftig. Dette skal gjøre det lettere å sammenligne investeringsmuligheter i samtlige EØS-land og i ulike sektorer, og redusere misvisende markedsføring eller kommunikasjon hvor en virksomhet fremstiller seg mer bærekraftig enn de er ( såkalt «grønnvasking»).

Taksonomiforordningen har vært i kraft i EU siden 1. januar i år, mens de fleste av offentliggjørings-forordningens krav har vært i kraft siden mars 2021.

Det nye (norske) regelverket var forventet å tre i kraft i norsk rett før nyttår. Loven kan imidlertid først kunne tre i kraft når de to forordningene er innlemmet i EØS-avtalen, noe som er forsinket grunnet forhold som må avklares på Islands og Liechtensteins side. Finansdepartementet forventer nå at loven først vil kunne tre i kraft i første halvår i 2023 og ikke i 2022, som tidligere antatt.

Forsinkelsen av ikrafttredelse i norsk rett er likevel ikke til hinder for at norske aktører som blir omfattet av regelverket tilpasser seg de nye opplysnings- og rapporteringspliktene på frivillig basis allerede fra i år. Finansdepartementet har faktisk oppfordret norske foretak om å inkludere taksonomirelatert informasjon i sine årsrapporter for regnskapsåret 2021, selv om loven ikke er i kraft på tidspunktet for avgivelsen av årsrapporten. Fordi EU alt har implementert taksonomien, vil det trolig være konkurransehemmende å ikke alt nå rapportere på frivillig basis, ellers er de ikke sammenlignbare med investeringsmulighetene i EØS-området. Frivillig rapportering vil trolig kunne bidra til at norske aktører ikke sakker akterut og anses som mindre attraktive investeringsobjekter. Manglende rapportering vil imidlertid ikke kunne straffes rettslig grunnet forsinkelsen.

Rapporteringsplikten innebærer i første omgang at børsnoterte foretak med mer enn 500 ansatte anbefales å rapportere nøkkeltall som viser hvor stor andel av virksomheten som knytter seg til aktiviteter som er dekket av taksonomiforordningen. Det omfatter andel av total omsetning, investeringer og driftskostnader som tilfredsstiller kravene til bærekraft definert i taksonomien.

DLA Piper bistår virksomheter i en rekke EU-land med å manøvrere og oppfylle sine forpliktelser etter taksonomi-regelverket. Lurer du på hva regelverket innebærer for din virksomhet og om og hvordan din virksomhet skal rapportere  frivillig basis, ikke nøl med å ta kontakt.