Forslag om å innføre krav til kjønnsbalanse i norske styrer og næringsliv

Nærings- og fiskeridepartementet presenterte 12. desember 2022 et høringsnotat med forslag om å innføre nye krav til bedre kjønnsbalanse i ledelsen i norske selskaper.

De foreslåtte kravene innebærer at begge kjønn skal være representert ved et minimumsantall av hvert kjønn i styrene i en avgrenset gruppe aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, stiftelser, boligbyggelag og samvirkeforetak. I tillegg til å sikre bedre kjønnsbalanse i selskapenes ledelse, er formålet at næringslivet skal bruke den samlede kompetansen i samfunnet. Regjeringen anslår videre at forslaget vil gjelde mellom 10 000 og 25 000 aksjeselskaper, noe som tilsvarer ca. 3-7 % av alle aksjeselskaper i landet. De foreslåtte kravene er ment å komme i tillegg til gjeldende regler om kjønnsrepresentasjon i styrer i allmennaksjeselskaper m.fl.

Videre foreslår departementet at kravet om kjønnsbalanse utløses i tilfeller der foretakene overstiger visse terskler knyttet til antall årsverk og summen av driftsinntekter. Departementet angir ikke et endelig forslag til terskler, men ønsker å få høringsinstansenes synspunkter på hvorvidt ulike innslagspunkter om terskelen for selskaper som skal omfattes bør overstige 20, 30 eller 50 årsverk eller 50, 70 eller 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter. Dette innebærer at mindre selskaper vil falle utenfor forslaget til kravet om kjønnsbalanse.

Kravet til antall styremedlemmer av hvert kjønn avhenger av det totale antallet styremedlemmer. I styrer med tre medlemmer skal begge kjønn være representert, mens i styrer med fire eller fem medlemmer skal hvert kjønn være representert med minst to osv. For selskaper med to styremedlemmer er det foreløpig ikke foreslått krav om kjønnsbalanse, men departementet ønsker innspill fra høringsinstansen om kravene også skal omfatte slike selskaper. Det vil i tillegg gjelde et separat krav til kjønnsbalanse for ansattrepresentanter og varamedlemmer som sitter i styret.

De foreslåtte kravene vil gjelde uavhengig av om selskapet er et mor- eller datterselskap. Selv om selskapene inngår i konsern skal terskelvurderingen skje for hvert enkelt selskap isolert sett.

Forslaget fra departementet innebærer at brudd på kravene om kjønnsrepresentasjon vil føre til at styret ikke anses som beslutningsdyktig, og dermed kan tvangsoppløses i henhold til aksjeloven § 16-15.

Departementet foreslår ingen særskilte overgangsordninger for forslaget. Dersom lovendringen trer i kraft innen 31. desember 2023, foreslår departementet at første frist for å oppfylle kravene til kjønnsrepresentasjon, legges til første vedtakelse av årsregnskapet etter denne datoen.

Høringsfristen er satt til 13. mars 2023, og regjeringen vil deretter ta endelig stilling til hvilke avgrensningskriterier og terskelverdier som foreslås.

Oppsummering av regjeringens forslag for bedre kjønnsrepresentasjon:

• Krav om representasjon av begge kjønn i styret i aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, stiftelser, boligbyggelag og samvirkeforetak.
• Kravet til antall styremedlemmer av hvert kjønn avhenger av det totale antallet styremedlemmer. I styrer med tre medlemmer skal begge kjønn være representert, i styrer med fire eller fem medlemmer skal hvert kjønn være representert med minst to osv.
• Gjeldende regler om kjønnsrepresentasjon i styrer i allmennaksjeselskaper m.fl. videreføres.
• I høringen bes det om innspill til om terskelen for foretak som skal omfattes bør settes til 50, 70 eller 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter eller 20, 30 eller 50 årsverk.
• Eventuelle brudd på kravene om kjønnsrepresentasjon kan føre til tvangsoppløsning av det aktuelle selskap.