Hvis leverandøren går konkurs

Dersom en leverandør er i ferd med å gå konkurs, eller allerede har gått konkurs, vil dette ofte medføre problemer for leverandørens kunder.

I de fleste tilfellene i Norge hvor en leverandør går konkurs, så vil kunden i realiteten måtte finne en ny leverandør til å fullføre leveransen som er bestilt eller som er under utførelse. Riktignok har konkursboet en rett til å tre inn i skyldnerens avtaler for å sluttføre disse, men med mindre leveransen gjelder rene vareleveranser som finnes på lager er det sjeldent at konkursboet trer inn i avtaler. Det skjer likevel i noen tilfeller, spesielt dersom det finnes panthavere som ser at en fullføring av en avtale kan medføre større dekning enn det man ellers kunne oppnådd uten at risikoen er for høy.

Vi vil nedenfor kort berøre noen problemstillinger som ofte oppstår i forbindelse med at en leverandør går konkurs.

Rett til å holde tilbake egen ytelse

Dersom en leverandør mangler midler til å oppfylle sin del av en avtale til riktig tid, kan den annen part holde betalingen tilbake eller hindre at den blir utført inntil sikkerhet blir stilt for motytelsen. Dette gjelder både i og utenfor konkurs, og fremgår direkte av Dekningslovens § 7-2. Slikt tilbakehold kan også utøves selv om tidspunktet for leveringen ennå ikke har kommet.

Rett til å heve avtalen – boets rett til å tre inn

De fleste avtaler gir en avtalepart rett til å heve dersom avtalemotparten har gått konkurs, eller står i fare for å gå konkurs. Selv om avtalen ikke sier noe uttrykkelig om det, så vil den såkalte bakgrunnsretten gi en part rett til å heve grunnet forventet (antesipert) mislighold.

Dersom heving ikke har skjedd før det faktisk åpnes konkurs, har boet rett til å tre inn i avtalen og sluttføre denne, og da som hovedregel selv om det står i avtalen at konkurs hos avtalemotparten er hevningsgrunn.

Konkursboet må ta et valg om det ønsker å tre inn i avtalen uten ugrunnet opphold. Hva dette betyr vil kunne variere, men dersom boets forpliktelse er forfalt allerede ved konkursåpningen vil tidsfristen være kortere.

Trer boet inn i avtalen må avtalemotpartens krav dekkes som massekrav i boet, noe som innebærer at kravet dekkes fullt ut før det resterende av boets midler utdeles til kreditorene. Avtalemotparten har også rett til å kreve sikkerhet for riktig oppfyllelse.

Leverte ytelser - motregning

Dersom kunden på sin side ikke har betalt for en ytelse som leverandøren har levert forut for konkurs, trer konkursboet inn leverandørens krav på den utestående fordringen og kan kreve denne oppfylt. Kunden kan med andre ord ikke nekte å betale allerede leverte ytelser ved å vise til at leverandøren har gått konkurs.

Et spørsmål som ofte oppstår er hva som skjer i et løpende avtaleforhold hvor leverandøren har utført leveranser som det ikke er betalt for ved konkursåpning, men hvor det fortsatt gjenstår leveranser. Typisk vil dette kunne være tilfellet i entrepriseforhold.

Dersom boet i slike tilfeller velger ikke å tre inn i avtalen heves denne og det vil kunne oppstå et tap på kundens hånd, f eks ved at det må brukes tid og ressurser på å skaffe ny leverandør, prisøkning, at det er mangler ved den allerede leverte delen av ytelsen som nå ikke blir rettet, osv. Disse kravene kan ofte bli betydelige.

Slike krav som er en følge av avtalebruddet kan da benyttes til å gjøre opp kravet på betaling som leverandøren hadde opparbeidet seg ved konkursåpningen - såkalt motregning. Det er da viktig å huske på at motregningen må erklæres. Dersom restbeløpet innbetales til boet har motregningsadgangen gått tapt, og kravet som følger av avtalebruddet vil da bli et dividendekrav i boet. Dersom det tar tid å avklare motkravet kan betalingen holdes tilbake inntil kravet er fastsatt, men dersom det holdes tilbake for mye risikerer man å måtte betale forsinkelsesrenter. Uansett vil det ved en leverandørs konkurs kunne være viktig så tidlig som mulig  å dokumentere de tapene/kravene som oppstår som følge av konkursen.