Ny klimamelding setter nytt utslippsmål for 2035

Norge skjerper klimamålene – minst 70–75 % utslippskutt innen 2035

Regjeringen la frem Klimamelding 2035 i Meld. St. 25 (2024–2025) den 10. april 2025, som innebærer et nytt og ambisiøst mål: Norge skal redusere klimagassutslippene med minst 70–75 prosent sammenlignet med 1990-nivå innen 2035. Målet foreslås lovfestet i Klimaloven Prop. 129 L (2024–2025) og meldes inn som Norges oppdaterte bidrag til Parisavtalen. 

Klimameldingen inneholder imidlertid ikke noe spesifikt mål for hvor mye som skal kuttes i Norge, og det forventes at kuttene primært vil skje gjennom kjøp av klimakvoter. Dette har det allerede vært reist kritikk mot. 

Andre hovedpunkter i meldingen er at:

• Nasjonal innsats i samarbeid med EU: Norge skal i hovedsak nå målet satt gjennom nasjonale tiltak men i samarbeid med EU, inkludert deltakelse i EUs kvotesystem (EU ETS). Over 90 % av utslippskuttene skal ifølge regjeringen komme fra disse kildene. Meldingen åpner også for kjøp av klimakvoter utenfor EU/EØS, særlig dersom utviklingen ikke går som planlagt. Det betyr at ikke alle kutt nødvendigvis skal tas i Norge.
• Forenklet målstruktur: Regjeringen går bort fra det tidligere omstillingsmålet om 55 % nasjonale kutt, og presenterer nå kun ett tydelig Parismål for 2035. Dette skal gjøre klimapolitikken mer forståelig og legitimiteten sterkere.
• Tidslinjer for fossilutfasing – transportsektoren i førersetet: Som en del av innsatsen for å nå lavutslippssamfunnet i 2050, innfører regjeringen tidslinjer for å fase ut bruk av fossile brensler i ulike sektorer. Veitrafikken skal være nær nullutslipp tidlig på 2040-tallet og det forventes at salget av fossilbiler fases ut godt før dette. Tunge kjøretøy skal være utslippsfrie eller bruke biogass innen 2030 og Norge innfører ETS2 (oppstrøms kvoteplikt der brenselsoperatører blir kvotepliktige) – EUs nye kvotesystem for veitransport alt fra 2027.  Dette vil innebære en betydelig omstilling for tungtransporten i Norge. For innenriks fergetrafikk er målet nullutslipp innen 2035. Disse tidslinjene skal revideres årlig og gir tydelige signaler til bilbransje, transportnæring og offentlige innkjøpere om omstillingstempoet.
• Karbonfangst og -lagring (CCS) som et av de viktigste klimatiltakene for å redusere utslipp fra industri og avfallsforbrenning i norsk klimapolitikk. – CO₂-håndtering er ifølge Miljødirektoratet det tiltaket som kan gi størst utslippskutt i Norge fram mot 2035. Norge har nesten 30 års erfaring med trygg lagring av CO₂ under havbunnen og ønsker å spille en ledende rolle i å utvikle et europeisk marked for CCS.
• Konkurransekraft og rettferdig omstilling: Meldingen vektlegger at klimaarbeidet skal gå hånd i hånd med økonomisk trygghet, sosial rettferdighet og nye grønne arbeidsplasser.
• Klimasikkerhet og beredskap: Klimapolitikken integreres i Norges sikkerhetspolitikk, blant annet som del av totalberedskapen og for å redusere avhengighet av energiimport i en urolig verden.
• Sirkulær økonomi og bærekraftig forbruk i fokus: Meldingen øker ambisjonene for ombruk, reparasjon, deling og redusert forbruk, særlig gjennom tiltak i bygg-, møbel- og elektronikksektoren. Regjeringen ønsker å stimulere til mer bærekraftig produksjon og forbruk, og fremhever behovet for et samfunn med lavere ressursbruk og høyere verdiskaping.
• Kommunene som klimamotorer: Regjeringen gir kommunene en mer sentral rolle i gjennomføring av klimatiltak, inkludert bedre verktøy og støtteordninger.

Oppsummert vil klimameldingen videreføre hovedvirkemidler som CO₂-avgift, deltakelse i EU ETS, og støtte til teknologiutvikling via Enova og andre ordninger skal fortsatt være sentrale elementer i virkemiddelpakken. Meldingen løfter også frem sammenhengen mellom klima, natur og et bærekraftig matsystem, som en del av helheten i omstillingen til et lavutslippssamfunn.

Hele rapporten er tilgjengelig på norsk her. 

Ønsker du å vite mer? Kontakt Katrine Lillerud, Line Voldstad eller Kjetil Johansen.