Ny utvikling i Konkurransetilsynets prisjegersak

Konkurransetilsynet dropper anklagen om konkurransebegrensende formålsovertredelse i prisjegersaken mot dagligvarekjedene. Avgjørelsen kan få betydning for utmålingen av overtredelsesgebyr i det endelige vedtaket som i varselet var satt til oppsiktsvekkende 21 milliarder kroner.

Det er snart seks år siden Konkurransetilsynet foretok en uanmeldt kontroll hos Norgesgruppen, Coop og Rema 1000, på bakgrunn av mistanke om at dagligvarekjedene var involvert i et konkurransebegrensende samarbeid om å gi hverandre tilgang til strategisk markedsinformasjon gjennom bruken av såkalte prisjegere. Etter gjennomgang av omfattende beslag i interne dokumenter hos kjedene varslet Konkurransetilsynet en bot på svimlende 21 milliarder kroner i desember 2020 for konkurransebegrensende samarbeid som etter tilsynets vurdering kan ha ført til høyere dagligvarepriser.

Konkurransetilsynet skrev den gangen blant et det forelå enighet om å gi prisjegere tilgang til hverandres butikker for å hente inn omfattende prisinformasjon, at kjedene har brukt informasjonen fra prisjegerne til å koordinere prisingen og presse prisene oppover, og at dette samarbeidet skulle ha pågått siden 2011. Konkurransetilsynets foreløpige vurdering i desember 2020 var også at samarbeidet utgjorde en formålsovertredelse, som vil si en overtredelse som er så alvorlig at det ikke er nødvendig å foreta en vurdering av samarbeidets faktiske virkninger i markedet for å konstatere brudd på konkurranseregelverket.

1. februar kom nyheten om at Konkurransetilsynet i møter med dagligvarekjedene har informert dem om at de legger bort formålsovertredelsessporet, men at det fortsatt vurderes å sanksjonere mot at prisjegersamarbeidet har hatt konkurransebegrensende virkning. For å konstatere en virkningsovertredelse av konkurranseloven, må de økonomiske effektene samarbeidet har hatt i det relevante markedet analyseres.

Kjedene har hele veien stilt seg uforstående til Konkurransetilsynets anklager, og gitt uttrykk for at de har benyttet informasjonen til å konkurrere hardt. Samtidig har VGs matbørs og andre prisundersøkelser foretatt i det norske dagligvaremarkedet de siste årene vist at det kun er minimale forskjeller i prisene mellom de tre store lavpriskjedene.

Det gjenstår å se hva Konkurransetilsynet konkluderer med i en virkningsanalyse av hvilke faktiske konsekvenser prisjeger-samarbeidet har hatt for det norske dagligvaremarkedet, og hvilken betydning dette vil ha for utmåling av overtredelsesgebyret i et endelig vedtak.