Energikommisjonens utredning om norsk energipolitikk i et langsiktig perspektiv

Energikommisjonens rapport (NOU 2023:3 Mer av alt - raskere) ble publisert 1. februar 2023. Energikommisjonen har vært ledet av professor Lars Sørgard, tidligere direktør i Konkurransetilsynet, med hovedoppgave å vurdere utfordringer i norsk energipolitikk frem mot 2030 og 2050, herunder hvordan ulike politiske valg påvirker den langsiktige utviklingen av det norske kraftsystemet. Rapporten konkluderer og presiserer – ikke overraskende – at Norge trenger kraftutbygging gjennom mer «grønn»/fornybar energi, større og kraftigere nett og en mer effektiv bruk av energi for å møte slike langsiktige utfordringer. Hvis ikke Norge fremskynder kraftproduksjonen for å sikre fremtidig kraftforsyning, kan risikoen for knapphet (kraftunderskudd innen 2027) og ikke å nå klimamålene (redusere utslipp av CO2 og klimagass med 55 prosent innen 2030) satt av den norske regjeringen bli utfallet.

Innen 2030 er det konkrete målet  en økning i fornybar kraftproduksjon på minst 40 TWh, og minst 20 TWh spart gjennom energieffektivisering. For å nå dette målet  må regjeringen gjøre det enkelt å produsere kraft fra sol, vann, vindkraft på land og til havs. Med tanke på at Norges totale kraftproduksjon per dato er om lag 156 TWh elektrisk energi årlig, innebærer dette store endringer i både økt kraftproduksjon og snarlig reduksjon av forbruket.  For å nå disse målene om økt energiproduksjon og  effektivitet, understreker kommisjonen behovet for å redusere saksbehandlingstiden og gi rammebetingelser som gjør det attraktivt å investere i og øke nettokapasiteten.

De viktigste innspillene fra rapporten om økt (fornybar) kraftproduksjon er:

• Generelt: At skattesystemet er avgjørende for lønnsomhet og investeringsvilje må være forutsigbart og stabilt, slik at det lønner seg å investere i ny kraftproduksjon, men at kraftbransjen skattlegges rettferdig for deres utnyttelse av naturressurser.
• Vannkraft: Det bør legges til rette for økt produksjon av regulerbar vannkraft (stor og liten skala), for eksempel ved å øke kraft- og pumpekraftverkene.
• Vindkraft: Vindkraft på land trenger bedre veiledning om konsesjonsprosessen og økt verdiuttak og innflytelse for kommunene, herunder en vurdering av såkalt nærvindspotensial (med vindturbiner langs veier og i industriområder).  Vindkonsesjonen på land ble gjenopptatt i 2022 etter 3 års pause.
• Havvind: Risikoreduksjon for utbygging av bunnfaste vindprosjekter i Nordsjøen, og økt ambisjon om utkontraktering fra 1,5 til 3 GW, med mål om 20 TWh produksjonskapasitet innen 2030.
• Sol: Effektivisering av de juridiske og politiske rammene for å stimulere solenergi på bygninger og på bakken.

Rapporten legger særlig vekt på bygg- og eiendomsbransjens rolle  med hensyn til energieffektivitet i bygg, herunder:

• EUs taksonomiharmoniserte standarder: viktigheten av klar definisjon av energieffektive bygninger i tråd med kravene i EUs taksonomi, for å gi sektoren tilgang til gunstig grønn finansiering.
• Statsstøtte: Gjeninnføring og godkjenning av Enovas støtteordninger for energieffektivisering av næringsbygg  og tidsbegrensede tilskuddsordninger eller gunstige låneordninger for å motivere gjennomføring av enkelttiltak med høy energistandard i eneboliger og boligblokker.
• Energikrav i teknisk standard: Innstramming av  energikravene til nye bygg i bygningstekniske forskrifter for å  gi insentiver til å bruke varmepumper og andre energieffektive løsninger for oppvarming  , herunder solenergi til egenproduksjon av elektrisitet og energilagring.
• Fjernvarme: Økt bruk av kommunale/lokale ressurser som fjernvarme basert på spillvarmeressurser som kan frigjøre kraft til industrielle formål med elektrisk kraftbehov i bygninger.

Olje- og energidepartementet har satt i gang en høringsprosess for rapporten, og høringsfristen er 2. mai 2023.

Trykk her for å lese hele rapporten.