EU/EØS-rett: Krisehjemler for statsstøtte tas i bruk

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har bekreftet, på tilsvarende måte som EU-kommisjonen allerede gjorde 12. mars, at EØS-avtalens unntakshjemmel for å gi støtte lovlig i en krisesituasjon tas i bruk. Hjemmelen i EØS-avtalens artikkel 62(2)b gir tillatelse til "støtte som har til formål å bøte på skader som skyldes naturkatastrofer eller andre eksepsjonelle hendelser".

Artikkelen ble sist oppdatert 24. mars, 2020.

ESA peker særlig på retningslinjene for rednings- og restruktureringsstøtte som sentrale. Retningslinjene åpner for å hjelpe selskaper med økonomisk støtte knyttet til å håndtere likviditetsutfordringer. Dette gjelder både selskaper som (pr. i dag) ikke er i vanskeligheter, og selskaper som på det nåværende tidspunkt opplever akutt likviditetsmangel på grunn av eksepsjonelle og uforutsette omstendigheter knyttet til COVID-19-utbruddet. ESA utaler på sine sider at utbruddet av COVID-19-pandemien har store økonomiske konsekvenser. Flere av EØS-landene, herunder Norge, har annonsert at de vil iverksette støttetiltak for borgere og selskaper. ESA har avsatt et eget COVID-team av statsstøtteeksperter som vil bistå myndighetene med spørsmål knyttet til støttetiltak som vurderes iverksatt.

Torsdag 12. mars klarerte EU-kommisjonen, i løpet av 24 timer, støttetiltak for Danmark som tillater finansiell bistand til arrangører ved kansellering av større arrangementer. ESA gir klart uttrykk for at de vil behandle forespørsler om godkjenning av nødtiltak raskt og effektivt. Det forventes derfor at regjeringens forslag om støttetiltak kan gjennomføres raskt. Støttetiltakene ble klarert i  Stortinget mandag 16. mars. Tiltakene inkluderer blant annet tilførsel av 100 milliarder kroner til små og mellomstore bedrifter (SME) i form av garantier og lån og Innovasjon Norge har endret rutiner for SME fra 23. mars. I tillegg har også flyselskapene fått en krisepakke på 6 milliarder kroner i lånegaranti. Denne må imidlertid klareres av ESA.

Flere av tiltakene som regjeringen har foreslått vil kunne iverksettes uten noen vurdering eller klarering fra ESAs side. Dette gjelder eksempelvis støtte til helsetjenester og andre offentlige tjenester, samt finansiell støtte fra det offentlige til innbyggere da slik støtte faller utenfor klareringsplikten i statsstøtteregelverket. Også offentlige støttetiltak som er tilgjengelige for alle selskaper, og dermed ikke gir selektiv fordel til spesifikke selskaper, slik som forlengelse av fristene for selskapsskatt foreslått av regjeringen, faller ikke under statsstøttekontrollen.

Det forventes at flere tiltak vil komme etter hvert for å støtte de mest utsatte næringene, slik som blant annet reiselivsnæringen og kultursektoren, med tanke på å demme opp for konkurser og begrense oppsigelser. Aktuelle tiltak er særlig gunstige låne- og garantiordninger for å dekke drift og kontantstrømmangel. Flere slike tiltak er tillatt uten godkjenning før de blir iverksatt.

Dette gjelder subsidierte lån på opptil 1 million euro eller garantier for lån på 1,5 millioner euro over en femårsperiode. Andre støttetiltak som injisering av kapital/likvider forutsetter ESAs klarering. For eksempel lån og garantier i opptil 18 måneder for små og mellomstore bedrifter, og tilsvarende i 6 måneder for større bedrifter, notifiseres under retningslinjene for rednings- og restruktureringsstøtte. Eventuell manglende klarering vil kunne medføre krav om tilbakebetaling på senere tidspunkt.

Informasjon fra ESA oppdateres fortløpende her og for Europakommisjonen her.

Last ned teksten i brosjyreformat ved å trykke på PDF-lenken nedenfor.

Se også vår samleside med relevante artikler og informasjon knyttet til COVID-19.