Kontraktsrett: Om Force Majeure og COVID-19 – vanlige spørsmål

Force majeure er en generell men snever unntaksregel som i visse situasjoner kan medføre at en eller begge parters forpliktelser etter en kontrakt vil suspenderes, helt eller delvis. Dette er en vanlig klausul i de fleste kontrakter, og kan i norsk rett også være relevant selv om det ikke står eksplisitt i kontrakten.

Selv om force majeure-klausuler kan ha svært ulik ordlyd, er utgangspunktet normalt det samme. Force majeure krever for det første at det er oppstått en ekstraordinær situasjon som ligger utenfor parten(e)s kontroll (en force majeure-hendelse).

Slik koronautbruddet har utviklet seg i Norge, og de omfattende tiltakene som er pålagt og iverksatt for å hindre videre spredning av viruset, vil kvalifisere til å være en ekstraordinær og uforutsett hendelse i de fleste kontrakter. Dette styrkes for eksempel av at Verdens helseorganisasjon har fastslått at COVID-19 anses som en pandemi. EU-kommisjonen har også i relasjon til en statsstøttevurdering uttalt at man "considers that the Covid-19 outbreak qualifies as an exceptional occurrence, as it is an extraordinary, unforeseeable event having a significant economic impact". Du kan lese mer om statsstøtte her.

Noen av tiltakene Regjeringen har iverksatt forutsetter også at Norge er i en krise/krisesituasjon i fredstid.

Dette er imidlertid ikke nok til å kunne hevde force majeure i en kontrakt.

Force majeure-hendelsen må være årsaken til at den berørte parten ikke kan oppfylle/utføre sine kontraktsforpliktelser. I tillegg er det et krav at den berørte parten ikke med rimelighet kan forventes å forhindre eller overvinne virkningene av force majeure-situasjonen uten uforholdsmessige tiltak.

Det er altså i utgangspunktet ikke nok at man vil komme økonomisk mindre gunstig ut av kontrakten, eller man vil få vanskeligheter med å oppfylle kontrakten. Eksempelvis kan det være nødvendig å leie inn ekstra personell, eller bruke andre leverandører enn du vanligvis gjør for å forsøke å oppfylle kontrakten dersom dine vanlige rutiner skulle svikte. Merk i denne forbindelse – selv om dette er mindre vanlig i norske kontrakter – at det i noen kontrakter er strengere slik at det skal være "umulig" å forhindre eller overvinne hindringene.

Om du ser at du oppfyller vilkårene for å påberope deg force majeure vil det normalt foreligge en varslingsplikt overfor den andre kontraktsparten, og virkningen av force majeure er som hovedregel at forpliktelsene til den berørte part suspenderes så lenge force majeure-situasjonen hindrer oppfyllelse av kontrakten, samtidig som motytelsen suspenderes. I tillegg fritas partene for erstatningsansvar for manglende oppfyllelse av avtalen i den samme perioden.

I noen kontrakter (og etter god forretningsskikk) kan det også være varslingsplikt om du ser at du er i risiko for misligholde kontraktsforpliktelsene dine slik at kontraktsparten også kan ta forholdsregler for å minimere påvirkningen på sin egen virksomhet. Vær også oppmerksom på at enkelte kontrakter kan ha bestemmelser om terminerings-/hevingsadgang dersom force majeure-situasjonen vedvarer over et på forhånd angitt tidsperiode. Det er derfor viktig å sjekke den enkelte kontrakt nøye.

Virkningen av at det foreligger force majeure vil som regel være at avtaleforholdet ikke kan avsluttes uten samtykke fra den annen part, og at plikter og rettigheter etter kontrakten suspenderes. Det er allikevel heller ingen automatikk at begge parters plikter suspenderes; det må vurderes konkret.

Hva kreves for å varsle (mulig) force majeure?

Dersom en anser at vilkårene for force majeure er oppfylt, og man ønsker å varsle dette, bør et slikt varsel være helt konkret opp mot vilkårene . Du bør i et slikt varsel normalt beskrive hvilke omstendigheter som har inntrådt, hva som er gjort for eventuelt å overvinne konsekvensene (dersom mulig) og hvor lenge man forventer at situasjonen vil vare.

Betyr koronautbruddet at vi ikke trenger å oppfylle kontraktene våre

Nei, tvert imot. Utgangspunktet er at du må oppfylle kontrakten din. Den store hovedregelen i norsk rett er fremdeles at avtaler skal holdes. Vi ser at enkelte kan se ut til å misforstå betydningen av force majeure, og minner om at dette er en snever unntaksregel (som er beskrevet nærmere ovenfor).

Hva med kontrakter som inngås nå – kan jeg da påberope meg force majeure senere?

I kontrakter som inngås nå, eller som ble inngått etter nyttår, kan det – avhengig av situasjonen – være vanskelig å hevde at koronautbruddet er en uventet situasjon. Du bør derfor være særlig årvåken i kontrakter som inngås fremover.

Det blir derfor viktig å ta presise og tilstrekkelige forbehold eller reservasjoner for usikkerhetene som pandemien medfører. På denne måten kan du sikre at du ikke sitter igjen med den økonomiske risikoen for uante og uforutsette konsekvenser av koronautbruddet.

Forbeholdet må være knyttet opp mot den konkrete kontrakten og våre advokater bistår gjerne med dette.

Vi har betydelig omsetningssvikt, kan vi kreve force majeure?

I utgangspunktet ikke – betalingsvansker er sjeldent tilstrekkelig for å hevde force majeure. Avhengig av omstendigheten er det imidlertid i norsk rett andre muligheter for å kreve kontraktsrevisjon, blant annet læren om bristende forutsetninger og avtaleloven § 36 som kan ta hensyn til etterfølgende utforutsette omstendigheter som gjør at avtalen etter sitt opprinnelige innhold blir kvalifisert urimelig.

Alle disse alternativene er snevre unntaksregler fra utgangspunktet om at avtaler skal holdes, og den beste løsningen er som oftest at partene finner en kommersiell og minnelig løsning som er akseptabel for begge parter.

Last ned teksten i brosjyreformat ved å trykke på PDF-lenken nedenfor.

Se også vår samleside med relevante artikler og informasjon knyttet til COVID-19.