Finansregulatorisk: Omfattende tiltak for finansforetak som følge av koronavirusutbruddet

Utbruddet av koronaviruset har så langt medført en rekke negative økonomiske konsekvenser for norsk næringsliv. Staten, Finanstilsynet og Finansdepartementet har de siste dagene iverksatt en rekke tiltak rettet mot finansnæringen som en følge av krisen.

Denne artikkelen oppdateres jevnlig og i takt med utviklingen og nye relevante tiltak. Siste oppdatering: 23/03/2020.

• Ekstraordinære F-lån til bankene: Norges Bank informerer i pressemelding 19. mars 2020 at de vil legge ut ytterligere ekstraordinære F-lån i NOK grunnet markedssituasjonen. Norges Bank vil tilby ekstraordinære F-lån med løpetid på en uke, en måned, tre måneder, seks måneder og tolv måneder. Pressemeldingen angir hvilke betingelser som følger ekstraordinære F-lån hva gjelder rente, løpetid og volum. Les mer om dette i pressemeldingen her.
• Ekstraordinære forhold for norske kroner: Norges Bank uttaler i pressemelding 19. mars 2020 at det har vært ekstraordinære forhold i markedet de siste dagene for den norske kronen med historisk store endringer. Det vurderes løpende om det er behov for at Norges Bank skal intervenere i markedet ved kjøp av NOK. Les pressemeldingen her.
• Midlertidig endring i retningslinjer for sikkerhetsstillelse for lån i Norges Bank (Rundskriv 1/2016): Norges Bank informerer i pressemelding 18. mars 2020 at endringene som trer i kraft med umiddelbar virkning er:

1) Kravet til minste utestående volum for private utstedere i norske kroner reduseres til NOK 100 millioner.

2) Kravet til minste utestående volum for private utstedere i utenlandsk valuta vil reduseres til EUR 50 millioner.

3) Grensen på maksimalt 20 prosent av utestående per ISIN per låntaker oppheves (Det er ingen øvre grense for hva en låntaker kan pantsette per ISIN).

4) Verdipapirer i norske kroner som har garanti fra en norsk kommune eller fylkeskommune unntas fra kravet om kredittvurdering.

Les pressemeldingen her.

Disponering av overskudd – brev fra Finanstilsynet til foretakene 

Finanstilsynet har i brev til foretakene av 16. mars 2019 informert om at de forventer at styrene revurderer forslagene til disponering av årsresultatet for 2019, herunder utbyttebetalinger, som følge av koronautbruddet. Videre forventer Finanstilsynet at styrene om nødvendig legger fram nye forslag for foretakets generalforsamling om utbyttebetalinger og andre utdelinger. Finanstilsynet ber i begge brev om styrets vurdering innen 23. mars 2020. Brevene kan leses her.

Det er sendt et likelydende brev til banker og holdingforetak i bankdominerte finanskonsern. I brevet vises det til at det er viktig at bankene er i stand til å bære betydelige utlånstap, samtidig at de har god evne til å yte ny kreditt og til å gi betalingsutsettelser. Det vises til Finansdepartementets beslutning om å sette ned den motsykliske kapitalbufferen, og at Finanstilsynet vil tillate at banker i nåværende situasjon ikke oppfyller bufferkravene.  

Videre er det sendt et likelydende brev til livsforsikringsforetak, skadeforsikringsforetak og holdingforetak i forsikringsdominerte konsern. Et vesentlig lavere rentenivå vil spesielt ramme livsforsikringsforetak med garanterte forpliktelser. Foretakene påvirkes også i betydelig grad av uroen i finansmarkedene. Det forventes at skadeforsikringsforetakene vil måtte påregne ekstraordinære erstatningsutbetalinger. Det er derfor viktig at de har operasjonell og finansiell beredskap. Det vises til at ved vesentlig resultatsvikt, eller ved utsikter til vesentlig resultatsvikt, er det viktig at overskudd holdes tilbake for å styrke soliditeten.

Beslutning fra EFTAs overvåkningsorgan og ESMA-  senket terskel for rapportering av shortsalg posisjoner

Finanstilsynet informerer i pressemelding av 16. mars 2020 at som følge av koronavirusutbruddet har EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) besluttet å senke terskel for rapportering av netto shortsalg posisjoner til Finanstilsynet til 0,1 prosent.

Beslutningen trådte i kraft umiddelbart med virkning for tre måneder.  Det vises til EØS-avtalen Tillegg 29 nr. 29f jfr. Shortsalgforordningen 236/2012 (SSR) artikkel 28 (1) bokstav a. Les mer om dette på Finanstilsynets hjemmesider her.

Ny statlige garanti- og låneordninger

Regjeringen varslet 15. mars 2020 at de arbeider med å få på plass to – 2 – statlige låne- og garantiordninger for bedrifter for å sikre minst NOK 100 milliarder i likviditet til norsk næringsliv. Formålet er å trygge norsk næringsliv og norske arbeidsplasser, samt ivareta tillitten til det norske kapitalmarkedet.

• Den ene tiltaket er en statlig lånegaranti for banklån, særlig rettet mot små og mellomstore bedrifter, og ha en ramme på minst NOK 50 milliarder. Ordningen vil gjelde for nye lån til bedrifter som bankene vurderer å være lønnsomme på sikt. Dette for å gjøre det enklere for bedriftene til å sikre seg likviditet for å komme seg igjennom den tøffe tiden. Bankene skal administrere denne ordningen.
• Det andre tiltaket er rettet mot de største bedriftene som henter penger gjennom obligasjonsmarkedet. Forslaget fra regjeringen er å gjenopprette statens obligasjonsfond. Denne ordningen skal også ha en ramme på NOK 50 milliarder som kan investeres i obligasjonslån utstedt av norske bedrifter. Obligasjonsfondet skal forvaltes av Folketrygdfondet. Tiltaket skal bygge tillit i kapitalmarkedet, samt bidra til økt likviditet og kapitaltilgang i obligasjonsmarkedet slik at bedriftene fortsatt får lån.

Nærmere vilkår for de statlige låneordningene er under utarbeidelse og ennå ikke offentliggjort.

Finansdepartement setter ned det motsykliske kapitalbufferkravet umiddelbart

Finansdepartementet besluttet 13. mars 2020 å følge Norges Banks råd om å sette ned det motsykliske kapitalbufferkravet for banker fra 2,5 til 1 prosent, jfr. forskrift om endring i forskrift 22. august 2014 nr. 1097 om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV (CRR/CRD IV-forskriften). Se også CRR/CRD IV-forskriften § 33 og Finansforetaksloven § 14-3 fjerde ledd. Forskriften trådte i kraft straks. Pressemeldingen fra Finansdepartementet kan leses her.

Som følge av koronavirusutbruddet er det, etter Norges Banks vurdering, risiko for et markert tilbakeslag i norsk økonomi. Bufferkravet settes ned for å motvirke at en strammere utlånspraksis i bankene forsterker nedgangen. Norske banker er lønnsomme. Når bankenes generalforsamlinger skal fastsette utbytte, bør de i tiden fremover ta hensyn til den ekstraordinære situasjonen landet nå er i. Det vil være tidligst første kvartal 2021 at Norges Bank kan forventes å gi råd om å øke bufferkravet igjen. En eventuell økning i bufferkravet vil da normalt tidligst gjelde fra første kvartal 2022.

Norges Bank har på sin side også utført ekstraordinære tiltak ved å sette ned styringsrenten før det planlagte rentemøtet og tilført likviditet, i form av ekstraordinære F-lån, til bankene. Pressemelding og råd til Finansdepartementet kan leses på Norges Banks hjemmesider her.

Bruk av likviditetsbuffer (LCR) aksepteres

Norske finansforetak er underlagt krav til likviditetsreserve (LCR) for å kunne dekke netto utgående pengestrømmer i perioder med begrenset tilgang på markedsfinansiering, jfr. forordning (EU) nr. 575/2013 (LCR-forordningen), som inkorporert ved henvisning i CRR /CRD IV- forskriften § 2. Etter LCR-forordningen art. 4 kan finansforetak bruke likviditetsreserven til å dekke likviditetsutgang i en stressituasjon. Finanstilsynet informerte i pressemelding 13. mars 2020 at de vil akseptere at finansforetak bruker likviditetsreserverven til å dekke likviditetsutgang i nåværende situasjon.

Dersom et foretak ikke oppfyller kravet til likviditetsreserve, må det umiddelbart varsle Finanstilsynet. Dette gjelder også kravet til likviditetsreserve i signifikante valutaer, jfr. CRR/CRD IV-forskriften § 11.

Pressemeldingen fra Finanstilsynet kan leses her.

Rundskriv om krav til IRB-modeller utsatt

Finanstilsynet sendte 24. januar 2020 et utkast til rundskriv om krav til IRB-modeller til Finans Norge for kommentarer. Rundskrivet ble publisert her. Finanstilsynet informerer i pressemelding 13. mars 2020 at markedsuroen som følge av utbruddet av koronaviruset gjør at de ikke prioriterer å ferdigstille det forventede rundskrivet. Et nytt rundskriv vil derfor ikke foreligge med det første. Pressemeldingen kan leses her.

Utsettelse av rapporteringsfrister

Finanstilsynet informerte i pressemelding 13. mars 2020 at utbruddet av koronaviruset fører til at foretak må gjøre store omprioriteringer av hvordan ressursene brukes i den daglige driften. Finanstilsynet oppfordrer foretak som opplever konkrete utfordringer om å kontakte dem. Finanstilsynet har allerede gitt utsatt frist for tre rapporteringer. Dersom det besluttes å gi flere fristutsettelser for konkrete rapporter, vil det offentligjøres her.

Finanstilsynets liste over rapporteringsfrister som er utsatt per 13. mars 2020:

• Rapporteringen fra banker om næringsfordelte tap (KRT-1131): Frist utsettes til 31. mars 2020
• Rapportering fra betalingstjenestetilbydere om svindelrapporteringen (KRT-1132): Frist utsettes til 31. mars 2020
• Rapportering for foretak som driver forsikringsformidling (KRT-1007): Frist utsettes til 31. mars 2020

Last ned teksten i brosjyreformat ved å trykke på PDF-lenken nedenfor.

Se også vår samleside med relevante artikler og informasjon knyttet til COVID-19.