Ny rekonstruksjonslov: Midlertidig lov, men med permanent perspektiv

Regjeringen har i dag foreslått midlertidige endringer i reglene for gjeldsforhandlinger i konkurslovgivningen med tanke på permanente endringer av reglene.

De foreslåtte reglene skal erstatte konkurslovens regler om en gjeldsforhandling med en egen midlertidig lov om «rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19».

Lovforslaget har sin bakgrunn i utredning fra dommer Leif Villars-Dahl ved Oslo byfogdembete fra 2016, «Rekonstruksjon i turbulente tider – dynamiske virkemidler ved økonomiske problemer». Forslaget skal nå behandles på Stortinget.

Punktene som er nevnt på de følgende sidene er på denne bakgrunn bare hvordan reglene er foreslått, og ikke hva som er endelig vedtatt. Det tas derfor forbehold om mulige endringer.

Corona-situasjonen har fått store konsekvenser for økonomien. Formålet med loven er å redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige virksomheter som er rammet av en akutt svikt i inntektene som følge av krisen. Dagens regler om gjeldsforhandling er et svært lite brukt institutt. Det er flere forhold ved dagens regler som gjør at vi sjelden anbefaler dette til våre klienter.

Det nye forslaget inneholder flere endringer som gjør dette aktuelt for bedrifter som nå har havnet i en vanskelig situasjon. Ordningen det legges opp til ligger nærmere ordningene de har i USA (chapter 11), England og store deler av Europa. Vi ser at deres ordninger har en mye større tilslutning enn hva dagens ordning har i Norge. Den nye loven tror vi kan være en god løsning for mange.

Hovedtrekkene i proposisjonen kan oppsummeres slik:

• Det er foreslått at det skal gjøres mulig i forskrift å gjøre midlertidig unntak fra det offentliges fortrinnsrett på skatt og MVA. Skatte- og avgiftskrav vil i så fall ikke gå foran kravene til andre kreditorer, slik de gjør i dagens ordning.  
• I forslaget er det også åpnet for at det i forskrift kan gis hjemmel for «pre-pack» løsninger for små foretak.
• Terskelen skal settes lavere enn etter dagens regler. Det er foreslått at det ikke skal være et absolutt krav til illikviditet, slik at det vil være mulig å åpne rekonstruksjonsforhandling med noe likvide midler i selskapet. Vilkåret for åpning skal være at skyldneren «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer».
• Kreditor skal kunne begjære rekonstruksjonsforhandling åpnet. Dette er ikke mulig etter dagens regler. Vilkåret er foreslått strengere enn om selskapet selv vil åpne slik forhandling, og det vil ikke bli åpnet rekonstruksjonsforhandling om selskapet motsetter seg dette. Vilkåret er at skyldneren/debitoren «ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller».
• Finansieringen av fortsatt drift i rekonstruksjonsperioden og finansieringen av rekonstruksjonsforhandlingen foreslås gjort med lån med pant i selskapets driftstilbehør, varelager og utstående fordringer som får prioritet foran alle eksisterende panthavere (superprioritet).
• I forhandlingsfasen skal det ikke skilles mellom frivillig gjeldsordning og tvangsakkord. Skillet vil først være aktuelt ved vedtakelsen, altså når kreditorene stemmer over forslaget.
• Det vil ikke være krav til likebehandling av kreditorene ved frivillig rekonstruksjon. Dette henger sammen med at det fortsatt vil være krav til at vedtakelsen av forslaget om løsning må vedtas enstemmig av kreditorene. Det er derfor ikke behov for et særskilt vern.
• Ved tvangsakkord vil det ikke være et krav til minimumsdividende. I dag er det krav til en minimumsdekning av 25 % av kreditorenes krav. Det vil bare være krav til simpelt flertall (>50 %) blant kreditorene for forslaget, i motsetning til dagens krav om kvalifisert flertall (>66,6 %).
• Reglene om konvertering av gjeld til egenkapital skal forenkles under rekonstruksjon sammenlignet med de alminnelige regler i aksjeloven ved at det bare blir krav om 50 % flertall på generalforsamlingen i selskapet. Dette innebærer at en kreditors utestående hos selskapet kan gjøres om til aksjekapital i selskapet, slik at kreditorene blir aksjonærer i selskapet.  
• For å gjøre ordningen mer attraktiv styrkes selskapets posisjon i rekonstruksjonen. Det gis et vern mot konkurspågang og tvangsdekning i rekonstruksjonsperioden. Dette vernet gis ved at det ikke kan åpnes konkurs i selskapet i perioden for rekonstruksjonsperioden. Det vil heller ikke være mulig å få gjennomført tvangsdekning i denne perioden. 
• Forslaget skal også styrke selskapets posisjon i kontrakter som løper i rekonstruksjonsperioden. Det kan ikke stilles krav om at selskapet skal stille sikkerhet eller betale forskudd for mer enn to uker og mislighold oppstått før rekonstruksjonsperioden kan ikke påberopes etter at rekonstruksjonen er stadfestet.

Denne oppsummeringen ble sist oppdatert onsdag 15. april 2020.

Regjeringens egen temaside for nasjonale tiltak innført for å håndtere koronasituasjonen finner du her.

Se også vår samleside med relevante artikler og informasjon knyttet til COVID-19.